Prosjektleder Knut merker en torsk I slutten av januar fikk vi rolige, kalde og tørre vinterdager som ga oss svært gode muligheter til å merke torsk for CARE‑COD‑prosjektet. Prosjektet har som mål å identifisere atferd og livshistorie hos ulike økotyper av atlantisk torsk, og å undersøke om noen økotyper er mer utsatt for raske menneskeskapte endringer. I tidligere CARE‑COD‑arbeid har fisket vårt vært konsentrert lenger inne i fjordene, og dermed i større grad rettet mot kyst

Den nye artikkelen vår om nedvandringsatferd hos europeisk ål (Anguilla anguilla) er ute, og hovedfunnet er overraskende enkelt: en liten justering av et vannkraftinntak kan ha stor betydning for ålens overlevelse. Ved Fosstveit kraftverk i Sør-Norge økte overlevelsen til blankål fra rundt 50–70 % til 100 % etter at inntaket ble bygget om. For en kritisk truet art er det en enorm forbedring. Europeisk ål vokser opp i elver og innsjøer før de legger ut på den lange vandringen

Da slutten av november 2025 kom, dro vi ut igjen for å prøve å merke flere havmus. Dykkere pleier å se havmus i de grunne buktene om vinteren, ofte på 30 meters dyp eller mindre. Vi fanget ingen individer, og vinterværet gjorde alt enda vanskeligere: kalde vinder, bølger, regn, snø – ikke uvanlig langs norskekysten om vinteren. Endelig, i midten av januar 2026, kom vi oss ut igjen, og da tok ting plutselig av! Lars Martin skal til å slippe ut den første havmusen han fanget på

Otere ( Lutra lutra ) var en gang nær ved å forsvinne fra Norge. Etter flere tiår med jakt kollapset bestanden over store deler av utbredelsesområdet. Siden 1980‑tallet har imidlertid lovbeskyttelse, renere ferskvannsormåder og bredere naturforvaltningstiltak muliggjort en jevn tilbakekomst. I dag regnes oterens retur som en bevaringsmessig suksess.   Oterobservasjoner i Norge Men tilbakekomsten av oter viser også den vanskelige siden av å la rovdyr gjenopprette sin naturlige

I slutten av november dro teamet vårt tilbake til en av Bergens urbane bukter, Store Lungegårdsvann, for å lære mer om sjøørreten som beveger seg mellom fjorden og den lille elven Møllendalselva. Selv om disse fiskene er viktig for norsk kultur og økonomi, vet vi fortsatt lite om ørreten som lever i denne travle delen av byen. Sjøørret er den vandrende formen av brunørret. Etter å ha tilbrakt sine første år i ferskvann, vandrer de ut i fjordene for å beite før de vender tilba

Pigghå er relativt små haier som ofte antas å holde til nær bunnen. Selv om de sjelden ses fra land, spiller de en viktig rolle i kystøkosystemene våre. De har en tendens til å danne ansamlinger der individer av samme kjønn og/eller størrelse opptrer sammen, noe som gjør dem sårbare for menneskelige aktiviteter som tråling og bifangst. Som hos andre haiarter er pigghå avhengige av tett fysisk kontakt for at paring skal skje. For å forstå disse interaksjonsmønstrene bedre fulg

I november 2025 merket vi europeisk ål for vårt NFR-finansierte prosjekt, PUFFINS. Målet med arbeidet vårt er å få bedre forståelse av hvordan ål beveger seg og bruker ulike habitater, særlig i urbane miljøer. Den europeiske ålen regnes som en truet art både i Norge og av EU, men atferd og habitatbruk er fortsatt lite undersøkt. På grunn av en rekke uheldige forsinkelser kunne vi først starte fangstarbeidet i november. Å fange ål i fjorden på denne tiden av året viste seg å v

Sjøørret er nøkkelarter i våre ferskvanns- og kystøkosystemer. De beveger seg mellom elver og hav for å utnytte ulike leveområder gjennom livsløpet (også kjent som sjøørret, anadrom ørret). En viktig livsfase er blenkje: ung ørret som vender tilbake til ferskvann etter sin første sommer i sjøen, men før den er kjønnsmoden. Overlevelse i elva er avgjørende – klarer de seg, kan de dra tilbake til sjøen, vokse og til slutt reprodusere. Utsikten over Vassbygdivatnet I Aurlandsvas

For andre år på rad har vi blitt invitert til å holde gjesteforelesninger for studentene i emnet Arctic Population Ecology (AB-204) , ledet av Dr. Larissa Beumer ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Temaet for gjesteforelesningene var marin økologi og hvordan vi kan bruke sporingsmetoder som akustisk telemetri til å studere atferd og bevegelser hos akvatiske arter. I tillegg til å forelese om telemetrimetoder, viste vi eksempler på forskningsprosjekter der telemetri b

Alpine innsjøer er blant de mest klimasensitive økosystemene på jorden. Når temperaturen stiger, utsettes arter tilpasset et kaldt klima for økende press, og sentrale økologiske prosesser begynner å endre seg. Samtidig gir disse innsjøene en unik mulighet: de fungerer som naturlige laboratorier der vi kan studere hvordan ferskvannsøkosystemer responderer på miljøendringer. Finsevatn, som ligger i høyfjellet i Sør-Norge, er spesielt godt egnet for denne typen forskning. Innsjø

Årets feltarbeid i spektakulære Svalbard for NICE-prosjektet er nå avsluttet. To feltkampanjer – én om sommeren og én om høsten – er gjennomført av PhD-kandidat Saron fra BTN-teamet, sammen med flere forskere fra samarbeidspartnerne. Feltarbeid på Svalbard byr på krevende forhold gitt beliggenheten i det høyarktiske området, men med fantastiske naturopplevelser. Arbeidet er en del av NICE-prosjektet, som undersøker hvordan klimaendringer omformer marine økosystemer i Arktis.

Etter hvert som hoveddelen av feltarbeidet i BOATS og PUFFINS nærmer seg slutten, ser vi tilbake på fine dager i Puddefjorden og Store Lungegårdsvannet – som bare kan beskrives med ett ord: vellykket. Sesongen startet i juni med nedlasting av data og batteribytte i alle mottakere. I juni utplasserte vi også tre ekstra mottakere i Store Lungegård-nettverket. Etter sommerferien begynte fiskingen. I år flettet vi sammen åleruser med bare ett samlenett, slik at de hadde ruse i be

Vi er begeistret over å kunne dele at BTN har fått finansiering til to store forskningsprosjekter gjennom Norges forskningsråd (NFR)....

I løpet av det neste tiåret skal Statens Vegvesen dumpe tunnelsedimenter fra utbyggingen av ny vei mellom Bergen og Voss ved ulike...

I fjor sommer merket vi 26 nydelige piggskater i Osterfjorden, like nord for Bergen. De fleste ble fanget med stang med makrell som agn,...

I slutten av august tilbrakte vi tre intense og spennende dager ved Finse, der vi gjennomførte den første fasen av pilotprosjektet COLD...

Vi er glade for å kunne dele at vår nye artikkel er publisert! I studien fulgte vi atferden til sjøørret (anadrom brunørret) i innsjøen...

Før sommeren deltok PhD-studentene Saron Berhe og Erlend M Hanssen på NoWPaS-workshopen, en femdagers internasjonal workshop for...

Historisk sett så har den imponerende villaksen blitt assosiert med de vakre, norske elvene. Denne laksearten har fått stor kulturell og...

Doktorgradstudent Lotte S Dahlmo besøkte to unge forskere ved VLIZ i Belgia denne uken. Høsten 2023 så tok de to VLIZ-ansatte Lotte Pohl...