Ny artikkel - forbedre migrasjonsruten for ål i en regulert elv

Den nye artikkelen vår om nedvandringsatferd hos europeisk ål (Anguilla anguilla) er ute, og hovedfunnet er overraskende enkelt: en liten justering av et vannkraftinntak kan ha stor betydning for ålens overlevelse.

Ved Fosstveit kraftverk i Sør-Norge økte overlevelsen til blankål fra rundt 50–70 % til 100 % etter at inntaket ble bygget om. For en kritisk truet art er det en enorm forbedring.

Europeisk ål vokser opp i elver og innsjøer før de legger ut på den lange vandringen til Sargassohavet for å gyte. Mange av disse vandringsrutene er regulerte, og vannkraftturbiner er spesielt farlige for lange, fleksible fisk som ål. Tidligere undersøkelser ved Fosstveit (2012–2013) viste høy turbindødelighet. Selv med en bunnrist var det altfor mange ål som ikke kom gjennom.

I 2024 ble inntaket bygget om med tre viktige tiltak:

• et lavt hellende rist (29°)

• 15 mm spileavstand

• et overflatebypass

Målet var enkelt: hindre ålen i å svømme inn i turbinene og lede dem trygt mot bypasset. Og det fungerte! Vi sporet akustisk merkede blankål i 2024–2025, og alle ålene passerte kraftverket og fortsatte ned til elvemunningen. Vandringen gikk fortsatt litt saktere forbi kraftverket, så dette er noe vi bør undersøke videre, men forbedringen i overlevelse er tydelig.

Studien viser at et relativt enkelt teknisk grep nesten helt kan eliminere turbindødelighet. Med så mange vannkraftverk i europeiske elver kan lignende tiltak spille en viktig rolle i å sikre tryggere vandringsveier for europeisk ål.

Du kan lese artikkelen her!

Denne studien ble finansiert av Småkraft AS, NVE og Statsforvalteren i Agder.