Ny artikkel - Sporingsdata fra torsk i Arktis under endring: nye perspektiver fra fjorder på Svalbard
I vår nye studie brukte vi akustisk telemetri for å undersøke hvordan atlantisk torsk (Gadus morhua) bruker arktiske fjordhabitater på Svalbard, og hva bevegelsesmønstrene deres kan fortelle oss om det marine miljøet i Arktis i endring.
Arktis varmes opp raskt, og en av de mest synlige konsekvensene er atlantifisering - en økende tilførsel av varmt atlanterhavsvann til arktiske områder. Langs vestkysten av Svalbard skaper disse endringene nye muligheter for boreale arter, som atlantisk torsk, til å utvide utbredelsesområdet sitt nordover. Det er derfor viktig å forstå når og hvordan torsken bruker arktiske fjorder, for å kunne forutsi hvordan klimaendringene kan endre arktiske økosystemer og påvirke stedegne arter som polartorsk (Boreogadus saida).
Vi fulgte 27 torsk i Isfjorden på Svalbard over en ettårsperiode, fra august 2023 til august 2024. De merkede torskene viste tydelige sesongvariasjoner i atferd. Om vinteren oppholdt torsken seg dypere, mens de beveget seg nærmere overflaten om sommeren. Vi fant også at torsken oftest ble registrert langs strandsonen i fjorden.
Studien viste at enkelte individer forlot Isfjorden i vintermånedene og ikke vendte tilbake i løpet av overvåkingsperioden. Dette tyder på at fjorden kan bli brukt sesongmessig, snarere enn året rundt, av deler av torskebestanden. Funnene gir ny innsikt i hvordan atlantisk torsk tilpasser atferden sin i arktiske miljøer.
Ved å kombinere telemetri med genomiske analyser fant vi tegn på at de merkede fiskene omfattet både individer som var genetisk like den stedbundne norske kysttorsken, og fisk med genetiske kjennetegn knyttet til den vandrende nordøstarktiske torsken, også kalt skrei.
Funnene våre tyder på at atlantisk torsk sin bruk av arktiske fjorder kan være i endring i takt med endrede havforhold. Etter hvert som atlantifiseringen fortsetter, vil artenes utbredelse, vandringsmønster, og predator-byttedyr interaksjoner sannsynligvis endres. Dette kan få viktige konsekvenser for næringsskjeden og økosystemdynamikken i Arktis.
Arbeidet ble finansiert av Norges forskningsråd gjennom prosjektene NICE (NFR 134561) og ROPES (NFR 358617)
Kommentarer