Besøke SAIAB i Sør-Afrika for PUFFINS-prosjektet

Som en del av vårt pågående samarbeid i PUFFINS-prosjektet (som ikke har noe med lundefugler å gjøre) med kolleger i Sør-Afrika, tilbrakte Lars Martin nylig to uker med en kombinasjon av laboratoriebesøk, feltarbeid og konferansen til finansieringsprogrammet. Her er en kort oppdatering fra turen.

Min første dag var viet et besøk til South African Institute for Aquatic Biodiversity (SAIAB). Jeg fikk en grundig omvisning i fasilitetene, inkludert laboratoriene og biblioteket, som ga en flott introduksjon til forskningen som foregår der. Høydepunktet var imidlertid uten tvil SAIABs imponerende fiskesamling – den største på den sørlige halvkule. Å gå gjennom samlingen, med mer enn 1,3 millioner konserverte eksemplarer, var både inspirerende og ydmykende. Det er en utrolig ressurs for biodiversitetsforskning og en påminnelse om hvor mye som allerede er dokumentert – og hvor mye som fortsatt gjenstår å forstå. Samlingen arbeider for tiden med å utvikle et digitalt bibliotek med bilder, genomer og mer.

På dag to dro vi tidlig ut til Sundays-estuaret med mål om å fange “spotted grunter” for økotoksikologisk prøvetaking. Før vi kunne begynne å fiske, måtte vi samle agn – ved å pumpe reker opp av sanden. Dette viste seg å være en feltøvelse i seg selv, som krevde både tålmodighet og utholdenhet. Da vi til slutt hadde nok agn, kunne vi begynne å fiske. Til tross for innsatsen var fangsten beskjeden. Vi klarte å få én liten “spotted grunter” (stolt dokumentert på bilde), mens resten av oss hadde mindre hell. Én av oss satte riktignok personlig rekord – riktignok for den minste “stubnose” som noen gang er fanget! Noen dager i felt minner deg på at det er naturen som bestemmer.

Ikke alle feltdager går som planlagt, og dag tre var ærlig talt en påminnelse om nettopp det. Noen ganger stemmer ikke forholdene, flaksen og timingen. Selv om vi fikk spennende bifangst som “dusky kob” og torpedorokke, var hellet vårt med “spotted grunter” dårlig. Taryn tok imidlertid med seg en ny personlig størrelsesrekord med den ene “spotted grunteren” vi fanget, med en total lengde på 64 cm.

Dag fire ga en etterlengtet vending. Tilbake i felt ved Swartkops-estuaret var vi fast bestemt på å forbedre resultatene fra de foregående dagene. Vi startet, som alltid, med rekepumping – men denne gangen med en mer strategisk tilnærming. Basert på lokal kunnskap satset vi på sandreker i stedet for mudderreker, ettersom det ble sagt at fisken hadde bitt bedre på dem dagen før. Forskjellen mellom de to agntypene var tydelig. Dette ga resultater. Fisken bet endelig, og særlig ett teammedlem gjorde en sterk innsats ved å fange fire av de seks “spotted grunterne” som ble tatt den dagen (hvorav én ble satt ut igjen). Dermed fikk vi samlet alle fiskene vi trengte.

Resten av dagen gikk med til å behandle prøver. Fra hver fisk tok vi nøye ut lever, mage, gjeller, muskelvev og otolitter. Det var et detaljert arbeid som krevde både koordinering og konsentrasjon. En spesiell takk går til Taryn, som på imponerende vis klarte å holde oversikt over notater fra fire personer som jobbet samtidig – en prestasjon i seg selv.

Den følgende uken deltok Taryn og jeg på den todagers konferansen (hoveddelen av mitt opphold). Konferansen fokuserte på endringsteori og hvordan man kan forbedre forskningssamarbeid mellom Norge og Sør-Afrika. Høydepunktet på konferansen var middagen hjemme hos ambassadøren, som jeg var for sjenert til å ta bilder av.

Alt i alt vil jeg gjerne takke SAIAB og spesielt Taryn for å være fantastiske verter. Vi ser frem til å gjengjelde tjenesten når de kommer på besøk til oss senere i prosjektperioden.

Dette arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom PUFFINS-prosjektet (prosjektnummer 352869).