Havmusmerking

Da slutten av november 2025 kom, dro vi ut igjen for å prøve å merke flere havmus. Dykkere pleier å se havmus i de grunne buktene om vinteren, ofte på 30 meters dyp eller mindre. Vi fanget ingen individer, og vinterværet gjorde alt enda vanskeligere: kalde vinder, bølger, regn, snø – ikke uvanlig langs norskekysten om vinteren. Endelig, i midten av januar 2026, kom vi oss ut igjen, og da tok ting plutselig av!

Lars Martin skal til å slippe ut den første havmusen han fanget på stang etter at den ble merket.

Mens langlinene stod og «soaket», fisket vi litt med stang for å få tiden til å gå, uten store forventninger. Vi hadde fått høre at havmus sjelden går etter bevegelig agn – statisk redskap fungerer best, og det kan være vanskelig selv med litt bølger og strøm. Så da Lars Martin begynte å sveive inn, fulgte ingen av oss egentlig med … men så dukket to store, skinnende øyne opp i det mørke vannet under oss. En havmus! Vi kastet oss rundt, gjorde klart merkingsutstyret, og snart ble prosjektets sjette fisk – og sesongens første – satt ut igjen med sin akustiske sender.

Merking av havmus, og havmusen ligger i vann under merkingen.

Siden langlinene fortsatt trengte mer tid, fortsatte vi å fiske. Utrolig nok fikk Lars Martin enda en havmus. To individer bare på stangfiske! Den natten gav ikke langlinene noen fangst, men det var uansett en kjempesuksess! De neste to dagene skuffet heller ikke: seks nye havmus ble fanget og merket. I februar 2026 var vi tilbake på sjøen for sesongens siste innsats. Aller første kvelden, mens langlinene stod ute, sveivet Moritz inn en havmus vi hadde merket nesten ett år tidligere – på nøyaktig samme sted. Å se det tilhelete såret og fisken i god form var fantastisk, og det bekreftet at prosjektet fungerte som det skulle. I løpet av de neste timene gav langlinene oss fem nye individer.

Så kom 21. februar – trolig vår aller siste merkingsnatt i Ghost Track‑prosjektet – og den ble en av de mest minneverdige feltopplevelsene vi noen gang har hatt. Etter å ha satt ut og sjekket to langliner, med bare en krabbe å vise til, diskuterte vi om vi skulle sette ut en ny omgang med langliner. Klokken var allerede 22.30, men vi bestemte oss for å gjøre det likevel. Litt over midnatt, mens vi sjekket lina, så vi en havmus kroket. Da vi løftet den inn i tanken, oppdaget Robert enda et par glødende øyne lenger nede. I stedet for å merke den første med én gang, fortsatte vi å hale inn – og ganske riktig, en havmus til dukket opp. Men denne var helt spesiell: den slapp eggkapsler rett foran oss. Å være vitne til egglegging på nært hold var utrolig, og det støttet hypotesen vår om at denne bukta kan være et viktig område for egglegging.

Eggene til en hunn Chimaera monstrosa

Med denne siste natten overgikk vår andre merkingsrunde alle forventninger. Vi avsluttet sesongen med 20 havmus merket med akustiske sendere, nå ute i fjordene rundt Bergen og vi gleder oss til å hente inn data i månedene som kommer.

En stor takk til Save Our Seas Foundation for støtten til Ghost Track‑prosjektet (Prosjektnr. 681) og til Norges forskningsråds prosjekt PUFFINS (Prosjektnr. 352869), som begge bidrar til å kaste lys over denne unnvikende, vakre og sjeldent studerte arten.