Ny artikkel: interagerer pigghå med hverandre?

Pigghå er relativt små haier som ofte antas å holde til nær bunnen. Selv om de sjelden ses fra land, spiller de en viktig rolle i kystøkosystemene våre. De har en tendens til å danne ansamlinger der individer av samme kjønn og/eller størrelse opptrer sammen, noe som gjør dem sårbare for menneskelige aktiviteter som tråling og bifangst. Som hos andre haiarter er pigghå avhengige av tett fysisk kontakt for at paring skal skje.

For å forstå disse interaksjonsmønstrene bedre fulgte vi pigghå i et fjordsystem i Vest-Norge for å se når, hvor og hvordan de samler seg. Denne informasjonen kan hjelpe oss å identifisere viktige perioder som paring, noe som er avgjørende for å beskytte en art som i dag er klassifisert som sårbar.

Mellom oktober 2022 og april 2024 merket vi 74 haier med akustiske sendere som registrerte dybde. Ved å kombinere dette med nettverksanalyse kunne vi undersøke hvor ofte haiene overlappet i tid, rom og dybde, og dermed kartlegge interaksjonsmønstrene deres.

Hva fant vi?

De interagerer mye. Pigghå viste høy “sentralitet”, noe som betyr at enkeltindivider hadde kontakt med mange andre—særlig hanner med andre hanner. Dybde hadde en liten effekt på interaksjoner mellom de tre typene samhandling (hunn–hunn, hann–hann og hunn–hann), men påvirket blandede kjønn (hunn–hann) litt mer enn rene same‑sex interaksjoner.

Nettverksgraf over hele perioden.

Interaksjoner mellom kjønnene toppet seg i august og september, og i mer avgrensede områder enn ellers i året. Dette tyder på at disse sensommer‑ansamlingene kan representere paringstider og viktige paringsområder.

Hvorfor er dette viktig?

Hvis vi vet når og hvor pigghå sannsynligvis parer seg, kan vi bedre beskytte disse haiene når de er mest sårbare. For en art med langsom reproduksjon og globale bestandsnedganger kan det å sikre kritiske habitater bidra til å hindre fremtidige dramatiske tap.

Du kan lese artikkelen her!

Denne studien var finansiert av Norges Forksningsråd gjennom LOST prosjektet (No. 325840), DTOTrack prosjektet (No. 353802) og NorTrack prosjektet (No. 350669).